Å bestige en sagnfigur
Dette er bare ment å være et ''artsbilde''. Av en ''hestmann'', for å være mer eksakt. Teksten er vel så ''viktig'' som bildet her; er vel den gamle journalisten i meg som ville på banen denne gangen.
Altså Hestmannen, beliggende midt på Polarsirkelen, og velkjent fra sagnet som omhandler denne viltre sønnen av Suliskongen, som en dag han kom ridende fikk øye på Vågakallens syv vakre døtre, pluss en like vakker lekamøy, i det de tok seg et bad i Vestfjorden. Dette var nok før vi nordboere fikk den rare ideen at en måtte ha klær på seg for å bade i sjøen, så synet var nok inspirerende for den kåte rytteren. Han satte etter dem; jentene la på sprang, søstrene syv kastet seg omsider ned på Helgelandskysten, men det ga den galloperende fyren blaffen i; han ville ha lekamøya. Pil skjøt han etter henne, Brønnøykongen kastet hatten sin; den ble gjennomhullet og alle vet hva den dalte ned som. Sola steig, alle ble til stein.....
Nok om det: Selv har jeg i et par år nå hatt lyst å komme meg til topps på denne kneisende toppen, som alle som seiler eller biler på Helgelandskysten har sett på avstand. I sommer ble det realisert, etter litt undersøkende virksomhet: Vi måtte jo finne ut hvordan vi skulle komme oss ut på det vi trodde het Hestmannøya. Det trodde de på turistkontoret i Rana også, og kunne bare hjelpe oss med rutetabeller.
Ved hjelp av disse og ei NAF-bilbok fant vi omsider ut at øya heter Nordselsøy, og at vi kunne komme oss dit med ferge fra Jektvik ved kystriksveien . Slik ble det, og etter at Rødøyløva var besteget, dro vi videre ut i havgapet. Bilen viste seg å være nødvendig, det er 6-7 kilometer å kjøre før en kan begynne på oppstigningen. Gutta på tur hadde vært der før oss, og Hjeltnes og co. beskrev turen som en skikkelig kosetur for tøffe karer. Det er det jo, men ikke for hvem som helst. Bratt oppover, luftig småklatring siste stykket, og ikke et sted for folk med høydeskrekk. Et par steder er ekstra ''dramatiske''. Et sted må en over et lite klippeutspring for å komme videre, og da hviler venstre fot på et punkt et par cm. fra en 600 meter dyp ''avgrunn''. Se heller til høyre da. På selve toppen må en over en 3-4 meter lang sti, 30-40 cm bred, der det stuper loddrett ned begge veier.
Ja,ja; hvis en holder tunga rett i munnen er dette en uforglemmelig tur !
To linkstasjoner passeres oppe i fjellet, noe som kanskje tar bort litt av følelsen av at en vandrer/klatrer i uberørt natur. Det fine med stasjonene er imidlertid at det er festet tau langs stien opp til dem. Særlig biten mellom de to stasjonene er vanvittig bratt, og tauet er godt å ha. Vi gikk til topps i over 25 varmegrader, det var tredje topptur på like mange dager, og vi måtte parkere hunden vår , en Border Collie-hvalp før den siste oppstigningen begynte. Ikke noe fjell for hunder, dette.
Må også ta med at da vi omsider kom ned igjen, var vi både sultne og tørste, og spurte de første vi møtte etter nærmeste butikk. DET fantes imidlertid ikke på øya, for å handle måtte en over til Tonnes på fastlandet. Så ta med mat.
Turen anbefaler på det varmeste, så fremt høydeskrekken ikke er et hinder ! God tur.
  • Versjoner:
  • Versjon #1
    Original
  • Lagt inn: 2005-08-07 15:41:37
    Versjon #2
  • Lagt inn: 2005-08-07 17:18:07
    Versjon #3
Utstyr
  • nikon coolpix 5700
  • -
  • Blender-
  • Nei
  • Exif Vis basisinfo - Vis all bildeinfo
Annen info
  • KategoriNatur
  • Lastet opp
  • Visninger593
  • Nøkkelord
Linker og deling
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_149723} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Ønsker du å bruke/kjøpe dette bildet?
Kritikker (14)
Fred S.

Her tillater jeg meg å legge ut et par ekstrabilder som ikke er ''samme motiv''. Det fordi jeg har lagt ut hovedbildet av helt andre grunner enn fotografiske; hensikten er mer å gjøre folk obs på ei kyststripe som er helt unik. Kan nevne at øyhopping med sykkel er i ferd med å bli populært i dette øyriket; vi traff flere ''sykkelhoppere''.
Ekstrabilde 1 viser ''Ambota'' ( som visstnok betyr noe a la trollkjerring). Den er adskillig lavere enn Hestmannen, selv om den virker ruvende her. Hestmannen sees i bakgrunnen, og hvis du ser nøye etter finner du nok begge linkstasjonene.
Det andre bildet viser Hestmannen slik den tar seg ut fra kystriksveien 7-8 mil nord for Mo i Rana

vh fred
Steinulf L.

Teknisk greie bilder av flott natur. Liker denne reklamekampanjen din for Helgelandskysten. Får lyst til å ta en tur, selvom jeg nok kommer til å unngå toppene dine.
Avsluttet .

Som SL skriver - teknisk greie bilder.
Naturtro farger og ellers bra utførelse i V1 og V2. Kamerastandpunktet i V2 likte jeg godt. Dimmensjonene kommer godt frem her. Enig i flott reklamekampanje for Helgelandskysten.

MvhJRH
John-Tore G.

Hei Fred. Flott at det er flere som får se for en perle Helgelandskysten er. Det sagnet her jeg nok hørt ja. Morsom sak det der. Man skulle laget en bok som tok for seg sagnet i tekst og bilder.......Jeg blir ikke mett av bilder med disse fjellene:-)
mvh John-Tore.
Judit W.

I am waiting some hours with my comment; you will probably surprise us with more extra versions during that time :)

Judit :)
Jóhann Á.

Hei Fred!
Helgelandskysten er et funn, ikke minst for fotografer. Her var det mye tekst, så mye at jeg har skjønt at den turen ikke er noe for meg!
Bildene: i v1 og v2, som er nok så rett fram, savner jeg noe for å gi skala. V3 er jo omtrent som tatt ut av bok om Rv17. Dramatisk og fint lys, med Hestmannens velkjente figur.

Kveðja, Jóhann
Judit W.

Thanks, Fred, for your help to understand the text! :)

The landscape is beautiful. All three versions are amazing in different aspects. No doubt the hill/mountain has a very beautiful form. The bright-green grass is the speciality on the first version, the rocks (granite?) on the second one and the beautiful sea on the third one. Versjon #3 is my absolute favourite! The reflected light on the water fascinates me very much. I would have cropped a bit more (5 centimetres) from the clouds – keeping only the dark parts of them. But still, very well seen and done! I like it very much!

Judit :)
Hege J.

Her var det mye interessant lesing! Kanskje såpass mye at de fleste vil hoppe over halvparten, men jeg vil anbefale alle om å ta seg tid til å lese igjennom. ;-) God historie og fin beskrivelse.

Enig med deg at bildene passer som illustrasjon til teksten her, og ikke omvendt. Imidlertid ingenting å utsette på de nevnte illustrasjoner, tvert imot spennende bilder å betrakte.

En ting til slutt: Jeg tåler mer av samme sorten, mye mer!!

Mvh Hege :-)
Fred S.

Takk igjen: I`ll do the rest in English for Judit`s sake. The thing is, I`m crazy about mountains. Seeing them is one thing, getting to the top of one is even better; it brings me to a level of exhilaration that I can`t describe. I have a special relation to ''Hestmannen'', because I and some pupils some years ago made a film from the legend I refer to in the text under the picture. Sp climbing it was something special. The pictures I took, however, are pure documentation, and here they just function as supporting material to the text. So Judit, thanks for your kind words, but I kind quite agree with your comment: None of the pics are amazing in any respect tha way I see them; and particularly nor extra 1, with that hopelessly milky sky. Extra 2 is glossy tourist brochure material.
So why did I submit them ? I`ve already answered that one...

regards fred
ingebjørg fyrileiv g.

utrolig natur...savner slike fjell her! liker v3 best. Fine farger, kontraster og lys. Bra..

ingebjørg
Judit W.

Thank you, Fred, for writing your thoughts in English. But you are more modest than you should have to be. I appreciate your (and everybody's) craziness about mountains very much. I do like mountains – first of all it's good to look at them. I almost fell down from the top of a house (~20 metres) long time ago when I worked as a building manager – I can derive my agoraphobia from it. But I climb the hills sometimes and I can enjoy it ... if I don't look back/down :)

Well, all my respect to the MOUNTAIN-CLIMBERS! :)

Judit :)
Hans Jacob H.

Et fjell jeg bare har sett på avstand (som de fleste andre), og det høres ut som en luftig sak å bestige dette. Sjarmerende antenner på fjellet, Hestmannen følger med i tiden, ingen tvil om det. (Når man først er blitt til stein kan det være godt å slå ihjel tiden med litt tv-titting :-) )

Kan varmt anbefale kystriksveien langs Helgeland og Salten jeg også, + Steigen og Lofoten og Vesterålen og Senja og....

Ellers har de sagnversjonene jeg har hørt hatt hestmannen som sønn av Vågakallen og døtrene har tilhørt Suliskongen.
Fred S.

Takk til dere tre ! Hans Jacob; du har rett. Har sjekket, og Hestmannen var ganske riktig sønn av Vågakallen. Sulisgubben hadde av en eller annen grunn sendt døtrene sine til Landego utenfor Bodø; de hadde vel behov for litt sommerferie de norrøne sagnheltene også..... Hvor Lekamøya kommer inn har jeg i grunn aldri funnet ut, men den gangen vi dramatiserte og filmet sagnet på skolen jeg jobber på lot vi henne være tjenestetaus hos Vågakallen.
Ellers kan en gjerne ta med hele kyststrekningen langs nordland fylke, ja...

vh fred
Janne L.

Kanskje du burde ha plassert bildene under reklame, siden du her driver å reklamerer:-) Det virker.
Janne
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Tastatursnarveier: forrige Goversikt neste
Åpne uskalert versjon i eget vindu